Lars Roar Langslet trekker linjen i den norske konservative tradisjonen fra 1700-tallet og fram til mellomkrigstiden. Gjennom elleve portretter peker han på sentrale personligheter som bidro til å grunnlegge og forme denne tradisjonen, og som ga den et norsk preg. Målet er å vise at vi har en ærerik konservativ tradisjon også i Norge, og at den fortsatt kan gi inspirasjon i den ideologiske debatten og bidra til å klargjøre perspektivene på de virkelig store utfordringer også i vår tids politikk: Voksende statsmakt, nasjonalt og globalt forvalteransvar, vern om personlig frihet og velferd, farene ved altfor ambisiøs planlegging – temaene er gamle, men stadig aktuelle. De fleste portretterte har store navn i norsk historie, som politiske ledere, eller som diktere eller ruvende vitenskapsmenn i sine fag. Men den konservative grunnlinjen i det de utrettet og skrev, kommer sjelden klart frem. Ifølge Langslet har konservatismen ingen idealmodell som ethvert samfunn bør formes etter. Den tar utgangspunkt i det konkret gitte, historisk nedarvede samfunn som vi lever i og er blitt formet av – og ser sin viktigste oppgave i å bevare dets grunnleggende verdier, dets livskraft og utviklingsdyktighet.