Moderne krigføring er i stadig voksende grad avhengig av satellitter – til etterretning, våpenstyring, kommunikasjon etc. Gjennom sin plassering nær polene har de norske satellittstasjonene på Svalbard og i Antarktis en unik styrke – bare de kan nå satellitter i polar bane på hver runde de gjør rundt jorden. Samtidig har Norge bundet seg til å bruke Svalbard og Antarktis bare i fredelig øyemed. Og tilsynet som skal sørge for at traktatene overholdes, har ikke innblikk i hva slags data som lastes ned. Journalist Bård Wormdal undersøker forholdene – han snakker med aktørene på alle sider av bordet, han sporer opp hva slags satellitter det dreier seg om og hva slags informasjon de gir, og han viser hvor sentral informasjonen er i moderne krigføring i dag, særlig amerikansk. Linjen til Norge er lett å trekke: Daglig tas det bilder av Afghanistan som er så detaljerte at de kan brukes til å spore Taliban i fjellområder man ellers mangler enhver oversikt over, bilder som lastes ned på Svalbard. Er det rimelig å tro at det norske Forsvaret ikke utnytter dette? Eller utnytter Forsvaret disse dataene bevisst i krigføringen?