I Europa skjedde etableringen av nasjonalstater samtidig med framveksten av historiefaget. Peter Andreas Munch tilhører den generasjonen forskere og forfattere som fikk stor betydning for oppbyggingen av den nasjonale kultur i Norge etter 1814. Gjennom tretti år – fra begynnelsen av 1830-tallet og frem til han døde i 1863 – var han en sentral skikkelse ved Det Kongelige Frederiks Universitet (nå Universitetet i Oslo) og i den norske offentligheten. Dette var en tid da den enkelte forsker fortsatt kunne beherske flere fagområder. P.A. Munch arbeidet ikke bare innenfor historiefaget, men også innenfor språkvitenskap, runologi, myteforskning og geografi. Det markerte tyngdepunktet i P.A. Munchs innsats er likevel verket Det norske Folks Historie i åtte massive bind som han rakk å føre fram til året 1397. I denne boka drøftes og betraktes innsatsen hans fra flere ulike faglige ståsteder. Hensikten er å komme tettere på virksomheten hans og vise bredden og betydningen av arbeidet han gjorde.