1800-tallet var et turbulent århundre. Nye ideer fra 1700-tallet bidro til mer demokrati og til den norske grunnloven av 1814. De historiske og politiske omveltningene innebar store endringer: fra romantikkens anonyme kvinnelige forfattere og tilbaketrukne kvinnelige lesere til emansiperte kvinner med utdannelse og frimodige ytringer. Blant Europas lærde kvinner var George Sand, Flora Tristan og Harriet Martineau. Gaskell var en pionér i revolusjonsåret 1848. Søstrene Brontë kom med romaner som «Jane Eyre» og «Stormfulle høyder». Den beleste Camilla Collett skrev «Amtmandens Døtre» og «Fra de Stummes Leir», og var inspirert av europeiske kulturstrømninger. Christine Koren, Conradine Dunker og Gustava Kielland var også norske nytenkende kvinner. I 1884 ble Norsk Kvindesagsforening etablert, så fulgte Kvindestemmeretsforeningen. Og i 1889 gikk fyrstikkarbeiderskene til streik. Kvinner var blitt mer synlige i det offentlige rom, kampen fortsatte, og stemmeretten var snart i sikte.