Trygve Lie var FNs aller første generalsekretær og en av de mest betydningsfulle nordmennene i forrige århundre. Likevel er han i dag mer eller mindre glemt. I den nye biografien Trygve Lie. Byggherre i krig og fred tegner journalist og forfatter Tove Gravdal et nytt og nærgående portrett av mannen som bygget opp FN fra grunnen av og sto midt i noen av etterkrigstidens største konflikter. Hvem var Trygve Lie, og hva kan historien hans fortelle oss om verden i dag? Vi har snakket med Tove Gravdal om Lies enestående klassereise, og arbeidet med den første fullstendige biografien om ham.
Hva fikk deg til å ville skrive en bok om Trygve Lie? Han er jo en mer eller mindre glemt figur, mindre kjent enn sin navnebror, Haakon Lie, eller?
Nettopp fordi han er mer eller mindre glemt, var det viktig å skrive om Trygve Lie. Han var en av de mest betydningsfulle nordmenn i forrige århundre, og i de syv årene han var FNs første generalsekretær var han en superkjendis som ble intervjuet og omtalt i aviser verden rundt. Han hadde også veldig viktige roller før og etter tiden i FN. Han bygget opp LOs juridiske kontor og var med på å forhandle frem den første Hovedavtalen, som er grunnloven for norsk arbeidsliv fortsatt i dag. Under krigen utformet han den utenrikspolitiske linjen Norge har fulgt i alle år senere. I 1960-årene var han med i den aller første fasen av det norske oljeeventyret, og han var med på å få på plass Henie Onstad Kunstsenter i Bærum. Han hadde en enorm handlekraft og var en aktør i veldig mange hendelser i forrige århundre, både internasjonalt og i Norge.
Hva overrasket deg mest i arbeidet med boka?
Denne bredden i hans livsverk, overrasket meg. Jeg trodde at det ikke skjedde så mye i Lies liv etter at han gikk av som generalsekretær i 1953 og returnerte til Norge, frem til han døde i 1968. Men det stemte ikke, han holdt et veldig høyt aktivitetsnivå. Det overrasket meg også at mange negative karakteristikker er blitt hengende ved Trygve Lie etter hans død, for de stemmer ikke overens med hvordan han var. Lie var en hissigpropp, han var selvhøytidelig og forfengelig – men han hadde også mange imponerende egenskaper. Jeg tror få andre enn ham hadde klart å få bygget FNs hovedkvarter i heksegryten Manhattan i løpet av fire-fem år. Han forsto hvilke knapper han skulle trykke på.
Det overrasket meg også å se hvor utrolig familiekjær han var. Han elsket sin kone Hjørdis og satte sine tre døtre høyere enn noe annet. Han involverte alle fire i alt han drev med, og hans hengivenhet overfor døtrene ble gjengjeldt, de satte faren høyt.
Hva ville Trygve Lie sagt om FNs posisjon i dagens verden? Og hvilke råd tror du han ville gitt den nye generalsekretæren i FN som skal velges i høst?
Trygve Lie ville ha gjentatt det han sa til sin etterfølger Dag Hammarskjöld, nemlig at å være FNs generalsekretær er «verdens mest umulige jobb». Han ville ha gjenkjent den krisestemningen som rår i FN nå, med stormakter som rivaliserer og ikke bryr seg om å gjøre FN mest mulig effektivt – han opplevde mange kriser i sin tid som generalsekretær. Men Lie ville trolig ha påpekt at FN er viktigere enn noensinne, som en paraplyorganisasjon for internasjonalt samarbeid innenfor alt fra pandemihåndtering, regelverk for sivil luftfart og sjøtrafikk, til klimatiltak og nødhjelp til flyktninger. Lie ville ha rådet den nye generalsekretæren til å skaffe seg mektige medspillere – om president Donald Trump ikke vil støtte FN, så må hun bygge allianser og nettverk andre steder og ta imot råd fra dem som vil FNs beste.
Det står bak på boka at Lie foretok en enestående klassereise. Hvordan?
Trygve Lie vokste opp med en storesøster og en enslig mor, først på Grünerløkka i det daværende Kristiania, så i et arbeidermiljø på Grorud i det som den gangen lå langt utenfor hovedstadens bygrense. Morens ektemann, som var søsterens far, reiste til Amerika, og i kirkeboken ble emigranten oppført som Trygve Lies far. Men han var ikke faren, har jeg funnet ut, og det visste Trygve Lie, selv om han gjentok denne «dekkhistorien» når han ble portrettintervjuet. Det er ganske fascinerende at en farløs arbeiderklassegutt fra Grorud endte med å omgås verdens rikeste og mektigste. Han ble godt kjent med president Harry Truman, som han beholdt kontakten med livet ut. Han ble en god venn av britenes utenriksminister og statsminister Anthony Eden, og i New York ble han godt kjent med Nelson Rockefeller og hans far John D. Rockefeller jr., som tilhørte verdens rikeste familie. Lie hevdet at han aldri glemte hvor han kom fra, og det kan hende, men han la seg til en livsstil som lå et godt stykke unna de enkle kårene han vokste opp med.
Trygve Lie døde da du var fem år gammel. Du har aldri møtt ham, men er blitt godt kjent med ham ved å skrive denne biografien. Var han en person du ville ha likt?
Jeg vet ikke. Han var vant til å få det som han ville, han var glad i å prate, og han var nok temmelig selvopptatt. Men jeg har snakket med folk som kjente ham, og som beskriver ham som sosial og vennlig. Han var en sammensatt person, og det har gjort det ekstra givende å skrive en biografi om ham.
Les mer om boka her.
