Edmund de Waal er keramiker. Gjennom mer enn førti år har han arbeidet med porselen – forsøkt å beherske det merkelige materialet, på samme tid hardt og skjørt, kompakt og gjennomsiktig, bærende på et hvitt og skimrende lys. Men fortsatt mestrer han det ikke, ikke egentlig. For å forsøke å forstå hva han driver med – og samtidig skjønne mer av eget liv, av verden og alt som er vakkert i den – bestemmer han seg for å reise. Edmund de Waal vil reise i porselenets historie.

Han reiser til Jingdezhen i Kina, hvor man først begynte å utvinne kaolinleire for over tusen år siden og møysommelig avdekket porselenets magi. Han valfarter til Meissen ved Dresden, til Versailles og til Plymouth, hvor europeerne gradvis avslørte kinesernes hemmeligheter. Men reisene tar ham også videre, til andre steder på kloden hvor porselenet har satt sine spor. Og videre i historien, til noen av de merkelige og mangfoldige samlerne, skjønnerne og spekulantene som gjennom tidene har holdt det «hvite gullet» mellom hendene. Og til noen av det 20. århundres mørkeste øyeblikk, hvor samlinger har blitt knust, stjålet og ødelagt – og mennesker har gått til grunne gjennom porselenets magi.

Utallige lesere både i Norge og internasjonalt har Edmund de Waals Haren med øyne av rav som sin absolutte favorittbok fra de siste årene. Nå er den engelske keramikeren tilbake med en bok som både minner om og overgår sin forgjenger: Den hvite veien er en forbløffende bok, dels selvbiografi, dels historie, dels detektivfortelling – en intim, sørgmodig og borende velskrevet utforsking av noen av de vakreste gjenstandene menneskeheten har skapt, og av en global besettelse: en drøm om alkymi, skjønnhet, rikdom, kunnskap og renhet. En drøm om hvithet.