Knapt noen emner er mer skrevet om enn andre verdenskrig i Norge. I denne boken leveres en rekke overraskende og skarpe analyser av den nasjonale fortellingen om krigen, slik anerkjente historikere har framstilt den. Krigshistorien har endret seg gjennom etterkrigstiden, men gjennom ordvalg, fortellermåte og bildebruk har historieskrivningen også etablert en konsensus om mange emner. Det er blant annet etablert et nasjonalt «vi» som utelukker en rekke grupper fra fellesskapet. Og omskrivinger brukes for å beskrive vanskelige punkter, særlig til å frikjenne norske politifolk som arresterte sine jødiske medborgere. I denne boken nærleses sentrale okkupasjonshistoriske verk, utgitt fra 1940-tallet og fremover. Særlig undersøkes framstillingen av Administrasjonsrådet, riksrådsforhandlingene, felttoget i 1940, samarbeid og motstand mot tyskerne og «Jødeaksjonen» i 1942.