Charlotte Wankel (1888-1969) fra Kambo utenfor Moss var en av de unge norske kunstnerne som studerte under Henri Matisse ved hans Académie Matisse i Paris fra 1910. Under Paris-årene befant Wankel seg midt i tidens ledende avantgardemiljø, og stilte blant annet ut med Pablo Picasso, Juan Gris, Fernand Léger, Charles-Édouard Jeanneret/Le Corbusier, Joan Miró, Max Ernst og Amédée Ozenfant.

Maleriet Wankel utviklet i disse årene var strengt konstruktivt, nøkternt komponert med geometriske former. Etter første verdenskrig utviklet Wankel seg videre fra kubisme til nonfigurative og abstrakte

komposisjoner, som til fulle uttrykker den «l’esprit nouveau» som ga 1920-tallets avantgardekunst kraft og vitalitet. Boken er den første helhetlige fremstillingen av Charlottes Wankels liv og kunstnerskap, og tar for seg hennes bidrag til utviklingen av norsk og internasjonal modernisme.

«En etterlengtet bok om en betydelig kunstner i norsk og internasjonal sammenheng.»
Wenche Volle, Nasjonalmuseet