Boka handler om samspillet mellom ungdom i krise og deres voksne hjelpere – på Selbukollektivet, et behandlingskollektiv for stoffmisbrukere i SørTrøndelag, som siden 1981 har vært et hjem for nitten ungdommer. Begreper som «familie» og «hjem» er ikke tilfeldig valgt. Boka tegner ingen idyll, men ungdommene er etterhvert blitt en søskenflokk, og de voksne behandlerne er i foreldres sted. Boka følger kampen for å skape seg et nytt liv.