Gamlebyen Oslo brant i 1624, og den nye byen Christiania, oppkalt etter Christian IV, ble bygget under Akershus’ murer. Boken forteller om borgernes dagligliv i den nye byen.

Gamle auksjons- og skifteprotokoller beskriver byborgernes hjem. Med sin gotiske håndskrift er slike kilder krevende å lese, men vi får konkret og detaljert informasjon fra tiden. Disse kildene er sammen med gamle og nye bilder brukt for å vise hvordan byens borgere bodde.

Vi får også vite om tro og helse, hvordan borgerne kledte seg og om hva og hvordan de spiste og drakk. Byen fikk hele tiden nye impulser fra sine handelsforbindelser sørfra. Selv om det var stor forskjell i folks økonomi, ser det ut til å være mange fellestrekk i hjemmenes innredning. Stua eller stuene ble fylt opp med senger, kister, stoler, skap samt annet løsøre. Man ønsket å omgi seg med fargerike tekstiler, gjerne litt kunst på veggene og helst også malt dekor. De velstående i byen kunne kle veggene med både gyllenlær og silke.

Livet i byen var ikke som på bygdene. Byborgere flest spiste på tallerkener av tinn og ikke av tre, og de drakk øl av krus, ikke av ølboller. Det var vanlig å ha et ganske velutstyrt kjøkken som kunne gi dem en variert meny, for de spiste slett ikke bare grøt. Etter 1600-tallets fuktige fester kom 1700-tallet med et økende forbruk av te og kaffe og med nye omgangsformer og moter. Gafler og drikkeglass ble vanligere, og man kunne servere te og kaffe i porselen fra Kina. 1600- og 1700-tallet var en periode med mange forandringer for byborgerne i Christiania.