Mennesket har i uminnelige tider vært opptatt av ulike typer spill, enten det gjelder ferdighetsspill som for eksempel sjakk eller hasardspill som rulett og poker. Derfor er også spill et sentralt litterært motiv hos mange forfattere. I litteraturen finner vi de beste og mest dyptloddende fremstillingene av fenomenet spill med alle dets sosiale, psykologiske og filosofiske implikasjoner. Casanova, Laclos, Puskjin og Dostojevskij, Hamsun, Baudelaire, Nasbokov, Zweig, Auster og Zevin er vidt forskjellige forfattere, men har alle interessante perspektiver på spill. Kanskje kan spill også si noe om hvorfor litteratur er så viktig?