I første del av det 20. århundre var Harry Fett en ruvende skikkelse i norsk offentlighet. Han var Norges første riksantikvar og bygget opp et profesjonelt kulturminnevern i Norge fra grunnen av. I tillegg var han kunsthistoriker, museumskonservator, bedriftsleder, kunstsamler, tidsskriftredaktør, samfunnsdebattant og grunnlegger av tidsskriftet Kunst og kultur og selskapet Kunst på arbeidsplassen. I alle sine roller kjempet han historiens sak: Harry Fett arbeidet for at fortidens steder, gjenstander, hendelser og mennesker skulle bevares i samfunnets bevissthet – ikke som død nostalgi, men som levende tradisjon og anvendt refleksjonsstoff.

Harry Fetts innflytelse på norsk kunsthistorisk forskning, fortidsvern og museumsvesen er udiskutabel. Men han var også en kontroversiell skikkelse i sin samtid, frittalende og kritisk, elsket og hatet. Med velopplagt ironisk og selvironisk penn var han stadig i polemikk med meningsmotstandere, både i antikvariske spørsmål og i mer vidtrekkende spørsmål om historieforskning, samfunnsoppfatning og politikk.