Hva var statens formål i det nye Norge etter 1814? Skulle den kun sikre borgernes frihet og sikkerhet, eller lede menneskene mot deres åndelige bestemmelse? Denne boken kartlegger debattene som formet norsk offentlighet, lovgivning og tankemønstre på 1800-tallet.
Det har vært vanlig å se på den norske 1800-tallsstaten som utpreget liberal med ønske om begrenset statsmakt. Kjølstad utfordrer dette synet, og viser at det ideologiske landskapet var langt mer sammensatt. Kritikerne av den rent liberale statstenkningen mente at staten hadde en høyere misjon, og denne kritikken ble etter hvert hegemonisk.
Boken er en nybrottsstudie av norsk 1800-tallshistorie. Ved hjelp av nytt kildemateriale kaster den nytt lys over sentrale skikkelser som Niels Treschow, Henrik Steenbuch, Claus Winter Hjelm, Frederik Stang, Johan Sebastian Welhaven, Marcus Jacob Monrad og Marcus Thrane. Flere av disse portretteres på nye måter enn i tidligere historieskriving. Resultatet er en solid refortolkning av sentrale sider ved utviklingen i Norge på første halvdel av 1800-tallet.