Grunnloven av 1814 ga den nye norske staten en ny forfatning og med Grunnlovens § 94 ga Riksforsamlingen dessuten et nytt rettslig grunnlag for å reformere all fremtidig norsk rett, i lovbokens form. Slik ble det en sammenheng mellom grunnlov og all annen lov. En strøm av lovbokprosjekter fulgte: blant annet kriminallov,
sivillov, prosesslov og formannskapslov. Kodifikasjon og konstitusjon handler om hvordan § 94 ble gjennomført i norsk historie, hvordan norsk rett ble reformert med grunnlag i denne bestemmelsen. Et nøkkelord er ‘Lovbog’ som var et norsk uttrykk for det mer internasjonale ‘kodifikasjon’. Ideen var at så mye som mulig av samfunnets rett skulle ordnes og formes mellom to permer, tilgjengelig for alle statens borgere og bygd på Grunnlovens prinsipper. Kodifikasjon og konstitusjon dreier seg særlig om 1800-tallets Norge, men trekker linjer fram til norsk etterkrigstid og til andre nordiske og europeiske lovbokprosjekter.