Denne boka retter søkelyset mot vitenskapsteoretiske spørsmål knyttet til bruken av språket som middel til å uttrykke erkjennelse. Lykkes vi under skrivearbeidet med å uttrykke ny erkjennelse? Eller bidrar egentyngden av kulturvitenskapenes språk til at vi, uten helt å merke det, resirkulerer kjente vitenskapelige sannheter . og uerkjente vitenskapelige myter? Fører vi ordet selv, eller lar vi oss forføre av språket?

Boka gir ingen svar; hensikten er å øke leserens problembevissthet, slik at man står bedre rustet til selv å finne nye løsninger mens man skriver – altså når man skaper vitenskap.