Fortellingen er basert på fire hittil upubliserte dagbøker som sammen tegner et bilde av hvordan masseflukten var mulig. Samtidig er de fire dagbokopptegnelsene et levende vitnesbyrd om hvordan det opplevdes å bli forfulgt og diskriminert ? med ett slag å bli satt utenfor det samfunnet man føler seg som en naturlig del av.

Men dette er også historien om hvordan det var mulig for et av Europas minste og svakeste land å trosse den verdenskrigens logikk som ellers veltet nådeløst over Europa, og som i 1943 for lengst hadde satt holocaust i system. Det er en historie om demokratiets og folkets seier som Lidegaard gjennom brevene søker å utdype og sette i perspektiv. En dramatisk fortelling som lest med ettertidens kunnskap gir bedre og ikke minst viktig innsikt i det som for samtiden fremstod som helt uforklarlig. Det er samtidig dette som gjør historien brennende aktuell, et vitnesbyrd om at det er mulig å stå opp mot uretten.