Maalouf gir et bilde av den myteomspunne religionsstifteren Mani og hans liv (216-274 e.kr.) i det persiske rikets storhetstid. Mani vokser opp hos en fanatisk kristen sekt, men han vekkes av et annet kall, og samler tilhengere som lytter til hans budskap. På en pilegrimsreise til India blir han venn med sassanidekongens yngste sønn, og blir snart knyttet til kongens hoff som lege og rådgiver. I en tid ser det ut som herskeren og profeten har felles interesser; eksistensen av et stort rike der ulike religioner er likestilte og har full frihet. Men etter hvert oppstår det uenighet.