I denne boka blir rettferdighetsproblematikken satt sammen med spørsmålet om hvorvidt marxismen fremdeles er en levende samfunnsteori etter kommunismens sammenbrudd. Med utgangspunkt i to berømte spøkelser – det ene hentet fra Shakespeares Hamlet, det andre fra Det kommunistiske manifest – gir den franske filosofen en tolkning av kommunismens gjengangere.