I 1961ga Niels Onstad og Sonja Henie norgeshistoriens størsteprivate donasjon for å reise et moderne museum for sinkunstsamling på Høvikodden. I deres fremtidsmuseum kunneman provoserende nok drikke kaffe, shoppe eller ta en dukkertetter kunstopplevelsen. Enda mer dristig var det at kunsten man presenterte var tverrkunstnerisk og sprengte seg utav både bilderammer og sokler. Henie Onstad Kunstsenterskulle produsere musikk, teater, dans, film, performance oginstallasjoner i harmoni med billedkunsten. I sin åpningstale23. august 1968 sa direktør Ole Henrik Moe: «Og dermedtar vi det første skritt inn i fremtiden.» Underforstått åpnethan en institusjon som ville endre museumsbegrepet til denvanlige nordmann for all fremtid. I nesten femti år har HenieOnstad Kunstsenter presentert modernismens og samtidskunstensledende navn for det norske publikum, alltid medmål om å fange inn det samtidige. Derfor kan Kunstsenteretshistorie ikke bare fungere som et prisme for å få innsyn ihvordan museumsvesenet og kunsten har utviklet seg, menogså fortelle om de grunnleggende endringene i det norskesamfunnet de siste femti år.