Norges politiske system etter 1814 handler om de sentrale politiske institusjoner og normer som har preget det politiske systemet fra 1814 og til i dag. Hovedvekten er lagt på relasjonen mellom storting og utøvende myndighet. Trond Nordby skriver inngående om Grunnloven, Stortingets indre organisering, stortingskontrollen og sentralforvaltningen. Institusjonell endring analyseres hovedsakelig i lys av en økonomisk-sosial kontekst. Nordby avviser blant annet gammel lære om når parlamentarismen vant fram, hva det betød for forholdet mellom storting og den utøvende myndighet. Under parlamentarismen blir den løpende maktkampen mellom de politiske statsmakter avgjort av styrkeforholdet mellom opposisjon og regjering samt dens grunnlag i Stortinget. Ut over dette har Stortinget i nyere tid både mistet makt og blitt langt mektigere. Blant annet har de folkevalgte trukket seg tilbake som lovgiver takket være frivillig liberalisering og som følge av tilknytningen til EU-systemet gjennom EØS-avtalen. På den andre siden har Stortinget siden 1990-tallet trappet opp kontrollen og tatt over større deler av det som tradisjonelt lå under domenet til utøvende myndighet.