Boka tar for seg tradisjoner i norsk kunstformidling fra folkeopplysning til kommersielt kunstsalg. Den spør hva norske kunstneres sterke posisjon på slutten av 1800-tallet har betydd for norsk kunstliv. Dessuten stiller den spørsmål ved hvorvidt forsøket med nye salgs- og formidlingsformer i 1930-, -40- og 50-årene, kan gjentas, og om erfaringene er uten verdi i vår tid. Med litteratur- og billedliste.