«På St. Jørgen» (1895) er en fortsettelse av Amalie Skrams selvbiografiske roman, «Professor Hieronimus». Hovedpersonen, malerinnen Else Kant, opplever seg urettmessig definert som sinnssyk. I denne boken blir hun motvillig overført til sinnssykehuset St. Jørgen. Her kjemper hun tappert for sin egen selvfølelse – og overlevelse – i opposisjon til autoritære systemer som gjennomsyrer anstalten. Kontakten med medpasienter gir Else styrke og varme, men boken etterlater først og fremst intense bilder av hvordan det er å føle seg innesperret og maktesløs.