Man må ikke ha rett for å skape rett: Makt, ikke sannhet, skaper rett. Carl Schmitt har vært en intellektuell magnet for så vel venstre – som høyreradikale teoretikere, først og fremst innen jus og statsvitenskap. I de senere tiårene har vi opplevd en slags Schmitt-renessanse, først og fremst blant venstreradikale politiske filosofer (bl.a. Giorgio Agamben, Chantal Mouffe, Antonio Negri, Slavo Zizek) – men i det aller siste også på høyrepolitisk hold: ikke bare i Polen, Ungarn og Østerrike, men også i USA, i Donald Trumps ideologiske nærområde, nykonservatismen.

Utgivelsen tar sikte på å vise bredden i Schmitts forfatterskap gjennom et halvt hundreår med et tyngdepunkt i hans politiskrettslige skrifter. Han var en av 1900-tallets mest kjente tenkere rundt spørsmålet om politisk maktutøvelse, og tekstutvalget presenterer tekster som gir introduksjoner til og analyser av begreper som «politikk», «stat» og «legalitet» i Schmitts teori. Utvalg og innledning ved Rune Slagstad.

CARL SCHMITT (1888-1985), professor i rettsvitenskap i Bonn og Berlin 1922-1945, var en av det 20.århundres betydeligste – og mest omstridte – politiske teoretikere. Omstridt på grunn av sitt forhold til nasjonalsosialismen under regimets første år; men senere kom Schmitt på kant med nazistene og ble i stor grad isolert fra 1937. Etter krigen forble han vitenskapelig og politisk isolert, men viet seg til folkerettslige studier og utga i 1950 et av sine hovedverk, «Der Nomos der Erde».