I 2001 fikk Norge ny Lov om apotek. Det var ikke lenger noe krav at apotekene var eid av farmasøyter, og man kunne fritt etablere nye apoteker. Økt konkurranse skulle gi billigere legemidler, slik at en vesentlig og voksende post på helsebudsjettene kunne komme under bedre kontroll. I løpet av få måneder ble en stor del av norske apotek omorganisert i kjeder eid av store, internasjonale legemiddelkonserner. Apotekvesenet ble fra utsiden oppfattet som et lukket laugssystem som beskyttet farmasøytenes privilegier, men av apotekerne selv sett på som en del av helsetjenestene. De fryktet at resultatet av omleggingen ville være at fokuseringen på fagkunnskap og formidling ville erstattes av profittjag og kommersialisering. Hvem drev frem liberaliseringen, hva ville de oppnå, og har de lyktes?