Sannhet og metode (1960) er hovedverket innenfor den moderne filosofiske hermeneutikken. Boken danner et teoretisk grunnlag for å forstå fortolkning, og er dermed en selvsagt del av human- og samfunnsvitenskapenes kanon. Undersøkelsene tar utgangspunkt i den tradisjonelle hermeneutikken eller fortolkningslæren, en disiplin som sprang ut av tekststudier innen teologi og jus. Kombinert med innsikter hentet fra Hegels dialektikk og Heideggers fenomenologi utarbeider Gadamer dette til en filosofisk hermeneutikk, i utgangspunktet en lære om hvordan forståelsen fungerer. Han viser hvordan enhver som forsøker å forstå noe, er bestemt av sin tid og sin kultur, som gjør oss til bærere av bestemte fordommer. Disse fordommene står ikke i veien for forståelse – snarere er det nettopp ved hjelp av fordommer at vi er i stand til å åpne opp, og åpne oss opp for, det vi ønsker å forstå. Sannhet og metode er uomgjengelig for den som er interessert i human- og samfunnsvitenskapenes metodiske grunnlag, og for den som søker innsikt i forståelsens natur.