Solkors eller Hakekors tar for seg et av de mest dramatiske og myteomspunne temaene i den norske krigs- og okkupasjonshistorien: historien om de såkalte frontkjemperne. Av de om lag 4 500 nordmennene som gikk i tysk krigstjeneste under andre verdenskrig, havnet det store flertallet i SS-avdelinger på østfronten.

De siste årene er det skrevet en rekke bøker om dette emnet, men inntil nå har det manglet en bredt anlagt, historisk studie som tar for seg de frivilliges egne motiver, erfaringer, holdninger og reaksjoner. Hvem var de, og hvorfor vervet de seg? Hva slags virkelighet opplevde de som soldater i tyske utdannelsesleirer, ved fronten og i de okkuperte områdene? På hvilken måte bidro opplevelsene i den militære grenen av Himmlers SS-organisasjon til å forme deres holdninger og atferd? I hvilken grad ble de påvirket i nasjonalsosialistisk retning, og i hvilken utstrekning levde de opp til SS’ idealer og normer i praksis?

Dette er blant kjernespørsmålene i denne boken. På grunnlag av et omfattende og i stor grad ukjent kildemateriale avliver boken flere av de mest utbredte og seiglivede mytene om de norske frontkjemperne.