Det snakkes mellom 6000 og 7000 språk i verden, men det store flertallet av disse er små språk, med knapt noen få tusen eller hundretalls språkbrukere, eller – i hjerteskjærende mange tilfeller – bare en håndfull gamle kvinner og menn. Og disse små språkene dør ut, ett etter ett, med få ukers mellomrom. I går døde kanskje et urfolkspråk i Amazonas, og i morgen kanskje et minoritetsspråk på landsbygda her i Europa.

Hvert språk er et unikt mesterverk i verdens kulturarv, skapt i fellesskap av folkegruppa som taler språket. Språkdøden som pågår, kan sammenliknes med at et bulldozerteam fjerner Stonehenge fra jordas overflate den ene uka, går løs på Kheopspyramiden to uker seinere og tar Taj Mahal to uker etter det igjen. Og ikke bare går et kulturelt mesterverk tapt når et språk dør, i tillegg mister ei folkegruppe det som kanskje er deres mest essensielle identitetsmarkør.

Biologer advarer om massedød blant verdens dyrearter. På samme måte slår språkforskere alarm for verdens språkmangfold. I Språk på sotteseng blir du kjent med minoritetsspråk fra alle verdensdeler, men leseren vil merke at også minoritetsspråkene i Norge (som samisk, kvensk og romani) står forfatterens hjerte nær. Og sjøl om det er farlige tider for de små språkene, får vi også se at det finnes håp. Trua språk kan reddes – og muligens også vekkes opp fra de døde.