Framveksten av historie som vitenskap var i stor grad preget av spørsmålet om nasjonalstatens opprinnelse. Historiefaget ble brukt i nasjonens interesse. Et sentralt tema siden den tid har vært om vi kan bruke ordet «stat» om middelalderen. Hva kjennetegner denne staten og hvor sterk eller svak var den i middelalderen? Er det slik at den viktigste oppgaven var rettshåndhevelsen, der et fravær av stat ville vært mye verre. Eller er det slik at staten er et resultat av krig og vice versa? Denne boka er en bred gjennomgang av statsutviklingen i Skandinavia i middelalderen. Forfatterne konfronterer den tradisjonelle nasjonale fortellingen om statens utvikling med nyere synspunkter på europeisk statsdannelse. Hvor utbygget og organisert var statsapparatet i de tre skandinaviske kongerikene og Island i middelalderen? For å sirkle inn dette spørsmålet undersøker forfatterne utviklingen innenfor militærvesen, økonomi, rettshåndhevelse, ideologi, politisk kultur og sosial struktur. Samlet gir de ulike bidragene et utfyllende og oppdatert bilde av statsutviklingen og drivkreftene bak den i hele Skandinavia.