Usikkerheten var stor da bilene gjorde sitt inntog på de norske veiene på begynnelsen av 1900-tallet. Hadde bilene noen nytte, eller var de bare et luksusleketøy for rikfolk? De mest optimistiske så for seg en ny transportrevolusjon som ville gjøre jernbanen overflødig. De skeptiske mente bilene var en fare for mennesker og dyr og burde forbys. Store drømmer og harde realiteter forteller historien om den gryende bilalderen: tiden fra den første billoven ble vedtatt i 1912 til importrestriksjonene på bil ble opphevet i 1960.

Bilene inspirerte til store drømmer om mobilitet og frigjøring. Med bil kunne man reise hvor man ville når man ville – bare begrenset av veinettet og veistandarden. Og veibygging var kostbart. To verdenskriger og mellomkrigstidens økonomiske kriser satte sitt preg på veibyggingen. Med andre verdenskrig ble drømmer og realiteter satt på spissen. Inspirert av de tyske motorveiene ble det laget en plan for firefelts motorvei mellom Oslo og Trondheim som skulle bygges på fem år. Lot det seg gjøre?