Boken belyser kompleksiteten og mangfoldet i bakgrunnshistorien til den som er i behandling, og viser hvordan denne historien er konstruktiv både som utgangspunkt og ledetråd i terapien. Brukermedvirkning har etter hvert blitt et stadig sterkere krav fra pårørende, «brukere» og enkelte behandlere. Men i praksis har det vist seg vanskelig. «Terapi som samarbeid. Om narrative praksisformer», presenterer en metode for å få til et slikt samspill, kombinert med en rekke eksempler. Brukerens og de pårørendes kunnskap, erfaring og perspektiv er med på å forme en målrettet behandling, der terapeuten skal unngå forenklede diagnostiseringer.