Historien om Opstad tvangsarbeidshus har i seg alle aspekter ved norsk kriminalomsorgsideologi på 1900-tallet: renovasjon, menneskesyn, behandling, opplæring, arbeid og straff. Selv i fengselsarkitekturen kan ideologien spores. Det stod frykt og respekt av navnet for dem det var bygget for: omstreiferne, løsgjengerne, de husløse og arbeidsløse uteliggerne i landets byer. Å bli sendt til Jædder.n (Jæren) betydde flere år med hardt, utendørs arbeid med oppdyrking av de store viddene med lyngmark og stein. Stein i så store mengder at det oppleves som et tåkehav. Anbringelsen var ikke ment som straff. Tvangsarbeid var i utgangspunktet en anerkjent metode for å gjenreise forkomne mennesker slik at de senere valgte å leve et velordnet liv. At det ikke alltid fungerte slik, er en annen sak.