Som forfatter er Virginia Woolf mest kjent for sine nyskapende formeksperimenter, men blir feilaktig koblet til en upolitisk modernisme. Woolf var særdeles opptatt av samtidens brennbare litterære, politiske og kulturelle debatter. Hun utfordret alle tradisjonelle grenser – mellom roman og biograf, drama og essay, mellom prosa og poesi, mellom kanoniske og marginaliserte sjangrer. Som språkkunstner er hun motstander av politisk agitasjon i litteraturen, samtidig som hun alltid bruker litterære eksperimenter til å stille kritiske spørsmål til vedtatte sannheter og tankemønstre. Som feminist hevder hun kvinners rett til et eget rom, men også at det er fatalt for en forfatter å tenke på kjønnsforskjeller. I Virginia Woolf. Litterære grenseoverganger viser Anka Ryall frem mangfoldet i Woolfs tekster og kompleksiteten mellom tekstene og forfatterens liv.