Gerda Grepp var en eventyrlig pioner i krigsjournalistikkens tjeneste, og den første skandinav som rapporterte fra den spanske borgerkrigen. Med kompromissløs viljestyrke fulgte hun sitt kall om å bidra til en bedre verden. For Gerda Grepp besto bidraget i å oppsøke og skildre borgerkrigens slagmark, de etterlatte familiene og flyktningstrømmene som fulgte. Den spanske borgerkrigen, der Francos hær i årene 1936 til 1939 nedkjempet den demokratisk valgte republikken, var en krig som tiltrakk seg journalister, forfattere og fremmedkrigere fra hele Europa. Midt i dette miljøet, hevdet Gerda Grepp seg, og virket blant spioner, politikere og forfattere. Og her fant hun kjærligheten i den amerikanske journalisten Louis Fischer.

Det var en tid med ideologiske ekstremer. Gerda Grepp så tidlig at den spanske borgerkrigen bar kimen i seg til en ny verdenskrig. Hun var selv ikke nøytral, men en sosialist som satte sitt håp til Sovjetunionen. Som så mange andre skulle også hun vende seg bort i forskrekkelse da Stalins terrorregime ble stadig tydeligere. Hun levde kort, men intenst, og skulle så vidt oppleve å se sine spådommer gå i oppfyllelse, da annen verdenskrig brøt ut. Hun døde av tidens såkalte grå massemorder – tuberkulose – i august 1940, bare 33 år gammel. Hun slapp da å oppleve hvordan krigen skulle ta livet av så mange av hennes venner, mange av dem jødiske. Men hun fikk heller ikke oppleve at de to barna hennes vokste opp, da hun endelig hadde vendt hjem fra krigen for å dele livet med dem.