I denne teksten drøftes temaer knyttet til menneskerettigheter og pedagogikk, etikk og moral, kjønn og natur, individ og samfunn. Sentralt i forfatterens tenkning står forståelsen av mennesket som et autonomt og frihetssøkende individ. Hun polemiserer mot Rosseaus kjønnsdifferensierte filosofi, argumenterer mot forestillingen om at fornuft og følelser er kjønnsspesifikke, og bestrider teoriene om at kvinner og menn skulle ha ulike forutsetninger for å etterstrebe og oppfylle høy moral. Dette verket, fra 1792, bidro til å sette kvinnesaken på dagsorden.