Finnes det alltid en original, kan vi gjenkjenne den, og kommer den før eller etter kopien? Forholdet mellom kopi og original har dominert den europeiske kulturen siden antikken. Platon advarte som kjent mot sanselige avbildninger fordi de var villedende kopier. Hele klassisk tid var imidlertid dominert av en estetikk som oppmuntret til etterligning av de store forgjengere. Omkring 1750 skjer det et markant brudd: Med det modernes oppvurdering av det nye og unike fikk det originale verket en høyere verdi, mens kopien ble devaluert. I denne antologien endevendes forestillinger om kopi og original med utgangspunkt i en rekke akademiske disipliner: Musikk, litteratur, arkitektur, kunst og filosofi. Fra greske templer til Proust og Platon, fra barokkens forestillingsverden til det moderne kulturminnevernet inverteres originalitetstenkningen, med til dels forbløffende berøringspunkter på tvers av faggrenser og tradisjoner.