Ibn Khaldun er kjent som en av 1400-tallets store vitenskapsmenn og tenkere, blantannet kalt «araberverdenens Descartes». Al-Muqaddimah er introduksjonen til hans flere tusen siders encyklopediske Kitab al-?bar (Boken om visdommene, 1377). Her utvikles en systematisk metode for å beskrive, analysere og fortolke samfunnet. I en historisk og politisk turbulent tid ivret Khaldun for reformer. Med tanke på kommende generasjoner ville han skrive om hele den muslimsk-arabiske sivilisasjonens historie. Her inngår den spennende historien om regionens vekst og stagnasjon, og om makten til de ulike dynastiene. På en vitenskapelig måte analyserer Khaldun de materielle betingelsene, og de økonomiske, politiske og kulturelle endringene. Selv kalte han dette en historiebok om lærdom og et arkiv om «politiske hendelser blant arabere, ikke-arabere og berbere, og om store herskere som var deres samtidige».