Alkibiades var en gresk general som levde samtidig med Sokrates, Platon, Perikles, Euripides, Aristofanes, Thukydid og Xenofon, og i en periode overstrålte han dem alle. Fra Nikias-freden i 422 til det atenske imperiets fall i 404 var han en sentral skikkelse i den greske verden. I dag kjenner de fleste ham kanskje som Sokrates’ forsmådde elsker fra Drikkegildet i Aten, men for mange atenere var han en stor krigshelt, og han antas å ha vært en av de mest omskrevne og omtalte personer i Hellas på 300-tallet f.Kr. Alkibiades var utvilsomt den mest omstridte av Atens mange generaler under den peloponnesiske krigen, og hoveddrivkraft bak den katastrofale Sicilia-ekspedisjonen – antikkens Stalingrad. I stedet for å akseptere atenernes tiltale for religiøse overtredelser gikk han over til hovedfienden Sparta. Senere falt han i unåde også hos spartanerne, antakelig fordi han forførte deres dronning Timaia, kong Agis’ kone. Han fant da veien til den ioniske kysten og ble rådgiver for den persiske satrapen, en annen av Atens mektige fiender. Likevel mottas han som en folkehelt da han senere vender tilbake, og atenerne utnevner ham til «leder for alle, med uinnskrenket myndighet». Dette er bare noen av begivenhetene i en av antikkens mest bemerkelsesverdige livshistorier.