I tre hundre år var det vanlig i Norge å synge om naturkatastrofer og ulykker. Fra 1620-tallet til 1930-tallet ble skred, jordskjelv, flommer, sjøulykker, ildebranner, vulkanutbrudd og sultkatastrofer skildret i enkle sanghefter – solgt for en skilling eller to. Hva har slike sanger betydd for dem som levde før oss? Hva kan sangene fortelle om fortidens syn på vær og naturkrefter, nyheter og sensasjonslyst, død og sorg, armod og sårbarhet, samhold og solidaritet? Denne boken dokumenterer skillingsvisenes særegne plass i norsk kulturhistorie. Gjennom å undersøke skillingstrykk som lenge har vært gjemt og glemt, viser boken hvordan sanger om dramatiske hendelser var vårt første sosiale nyhetsmedium. I elementenes vold belyser folkelige forestillinger om katastrofen som en straff fra Gud og som et varsel om dommedag. Boken kaster nytt lys over skillingsvisens viktige rolle i en luthersk minnekultur, og den viser hvordan våre forfedre og -mødre brukte sang for å skape orden og mening i møte med kaos og død.