Forfatteren analyserer med eksempler fra Norge, Sverige, Storbritannia og Frankrike politikernes image, deres bruk, eller ikke-bruk, av kjønn, kropp og språk. Inntrykket av hva de er blir tidvis gjenstand for større oppmerksomhet enn hva de faktisk sier. Forfatteren viser at politikere som forsøker å unnslippe kravene om image ved å fokusere på sak, ofte blir innhentet av fenomenet. Med litteraturliste.