«Leo Afrikaneren» er en roman om den landflyktige Hassan, senere kalt Leo, en av 1500-tallets myteomspunnede oppdagelsesreisende. I Andalusia i Spania levde jøder, muslimer og kristne fredelig sammen, inntil kong Ferdinand og dronning Isabel i 1492 jaget arabere og jøder bort fra den iberiske halvøya. Hassan var født i Granada, men vokste opp i Marokko. Som handelsmann og diplomat fulgte han de store karavanene gjennom Nord-Afrika. I fire mektige romandeler – Granada, Fez, Kairo og Roma – får vi høre om reisene hans, og om kriger, kjærlighetseventyr og politiske intriger. I Roma fikk han sitt latinske navn Leo Africanus (Afrikas løve), og skrev «Descriptio Africae», som i lang tid var europeernes viktigste kilde til kunnskap om Afrika.