Talerstolen, boka, pamfletten, avisa, radioen, fjernsynet, ja, ordet, språket og livet selv, men aller først grammofonen og klaveret. Hans Fredrik Dahl har skrevet en personlig mediehistorie, en samling essay om uttrykksformer, en historie han selv har deltatt aktivt i som musiker, som forlagsmann, som forfatter, som Dagbladets kulturredaktør og som medieforsker – blant annet.

Bit for bit skriver Dahl om sitt eget forhold til disse mediene. Samtidig tar han pulsen på tiden. Han er selv vevd inn i alle fortellingene, han skriver som både deltaker og som observatør.

Forfatterens livsløp setter rammen som fanger opp denne mediehistorien, denne utviklingen av uttrykksformer fra den gladeste jazz til de mest alvorlige ord. Han forteller gjennom konkrete møter med programposter, spalter, musikk, bøker, hendelser, redaktører, journalister og forfattere. Dahl fikk tidlig et forhold til jazz. Som student ble han knyttet til Pax Forlag, billigboken og PaxLeksikon. NRK ansatte ham til å skrive kringkastingens historie, han ble kulturredaktør i Dagbladet og professor i medier ved Universitetet i Oslo. Mennesket møter mediene i disse essayene.