I perioden 1750–1850 var ikke oppdragene mange, arkitektene var få. Krigsskolen ble opprettet i Christiania i 1750 med undervisning i tegning – selvsagt for oppføring av forsvarsanlegg, men og til nytte for sivile formål. I 1757 fulgte Bergseminaret på Kongsberg hvor Sølvverket krevde bygninger. København var hovedstaden, og forbilder for undervisning i arkitektur ble hentet derfra. I 1818 ble Tegneskolen opprettet. Drømmen var et Kunstakademi, men virkeligheten ble tegneundervisning for håndverkere og en bygningsklasse som ikke ga en fullstendig arkitekturutdanning. Elevene måtte til utlandet for å fullføre, og reisen gikk til København.

Etter 1814, da forsvar mot Sverige ikke lenger var en oppgave, ble mange bygninger tegnet av ingeniøroffiserer. Folketallet økte, økonomien bedret seg, institusjoner måtte skapes og et slott og en ny hovedstad reises. Kirker skulle oppføres over hele landet. Langsomt ble det flere aktører, en mangfoldig arkitektur var i utvikling og stanget mot klassisismens strenge mønstre. Samfunnet beveget seg raskere og interesse for vern av fortiden manifesterte seg.

Norsk arkitektur er et bokverk i fem bind som fremstiller norsk byggekunst. Året 1750 innledes med starten på en profesjonell utdanning for arkitekter. Det femte bindet fører historien om arkitekturen og arkitektene frem til midten av 2020–årene. Bind 1 og bind 5 utkommer i første pulje, deretter følger tre mellomliggende bøker. Hovedredaktører for serien er Elisabeth Seip og Ulf Grønvold.