I denne boka har Lasse Trædal samlet historier fra norske sjøfolk i utenriksfart de første tiårene etter andre verdenskrig. Hvordan var det å komme fra landsbygda i Norge og gå i land i havnekvarterene i verdens største byer? Hva gjorde disse erfaringene med unggutter som ble kastet inn i sjøens rangorden?
Her er skildringer av knivstikking og horehus, orkaner og forlis, og livet om bord på svære tankskip med eksplosiv last. Her er ettertanker om møter med raseskiller og
kriminalitet, om fellesskapet til sjøs og forholdet til kvinner. Noen beretter også om ordna forhold, lærerikt arbeid og om å komme voksen hjem etter å ha vært verden
rundt. Dette er historier fra vår nære fortid, beretninger om å bli
bråmoden i ung alder. Ingen kom hjem uten å være preget av sjølivet, på godt og vondt. Til sammen er boka et portrett av en tid som ugjenkallelig er forbi.
Boka er rikt illustrert med sjøfolks egne bilder.