I en tid hvor felles skandinavisk identitet ble sett på som selvsagt, hadde kunstnere og forfattere sitt naturlige møtepunkt i København. Det var dit man dro dersom man skulle drive det til noe. I dette landskapet sto Alf Larsen (1885-1967). Han ville bli dikter.

Han ble i København i nærmere 20 år. Da hadde han rukket å etablere seg som dikter og forlagsmann. Senere skulle han også starte forlaget Dreyer sammen med Barthold Butenschøn.

Alf Larsen rakk å sette sine spor i sin samtid som dikter, essayist og aforistiker – og som antroposof. Tidsskriftet Janus var en direkte følge av møtet med antroposofien.

Samtiden var preget av sterke og uforsonlige fronter, og Larsen ble kjent for sin skarpe penn. Han var konservativ i verdispørsmål, men hans pietet for naturen frembrakte en kompromissløs naturverner i ham – i en tid hvor naturvern ikke påkalte samme interesse som i dag.

Etter Larsens død ble det stille rundt ham, men hans sterke dikt, aforismer og essays burde være grunn nok til igjen å lese ham. Denne biografien søker å gi et helhetlig bilde av Alf Larsen.