Torborg Nedreaas (1906-1987) er en av de sentrale forfatterne i etterkrigstiden. Hun er særlig kjent som en fornyer av novellekunsten, og for å rette søkelys mot barns og kvinners livsvilkår. Forfatterskapet kjennetegnes ved politisk engasjement og omsorg for de svake, og det har samtidig en poetisk nerve som kan være både humoristisk og sår. Gjennom hele sitt skrivende liv var Nedreaas også en aktiv samfunnsdebattant på den radikale venstresiden, og hun var fredsaktivist og NATO-motstander, i nær tilknytning til den kommunistiske bevegelsen.

Denne boken retter seg til alle med interesse for Nedreaas’ forfatterskap. Boken presenterer nye stemmer i Nedreaas-forskningen, nye tilnærminger til allerede kanoniserte Nedreaas-tekster, lesninger av verk som i mindre grad har vært gjenstand for oppmerksomhet, samt en utvidet forståelse av Nedreaas’ plass i norsk litteraturhistorie generelt og i den feministiske kanon spesielt.

Etterordet er skrevet av Cecilie Løveid.