‘Tragediens fødsel’ er Nietzsches første bok. Her ser han på antikkens grunntrekk som klassisk filolog og filosof i forlengelsen av Schopenhauer. Det er den greske tragedien som er Nietzsches hovedanliggende. Det berømte skillet mellom det apollinske og det dionysiske som Nietzsche mener at livet alltid er en kamp mellom.

Men dette er ikke først og fremst noen vitenskapelig studie, men et manifest, en filosofisk og estetisk erklæring som peker frem mot et brennpunkt i Nietzsches tenkning, moralkritikken.

‘Tragediens fødsel’ har et forord, «Forsøk på en selvkritikk», fra nyutgaven fra 1886, hvor Nietzsche reflekterer over sitt eget verk i etterkant.

Oversatt av Øystein Skar og Eric Wiik («Forsøk på en selvkritikk»). Etterord av Ståle Wikshåland.