I denne boken undersøkes for første gang forholdet mellom det skandinaviske samarbeidet, den sene skandinavismen og unionsoppløsningen i 1905. Boken bidrar til å fylle et «sort hull» i det nordiske samarbeidets historie, gjennom en kartlegging av det tidlige samarbeidet på 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Nærmere 100 ulike typer møterekker er identifisert for perioden 1839-1905. Boken bidrar også med nye perspektiver på skandinavismens historie. Ryktet om skandinavismens død i 1864 er overdrevet og må nyanseres, hevdes det i denne boken, som viser at skandinavismen hadde en sen blomstringsperiode – en Indian Summer – i tiåret rundt 1900. Parallelt med, og til dels påvirket av, denne nyskandinavismen var det et utbredt nordisk samarbeid, ikke minst i form av nordiske møter og nordiske foreninger. Store deler av dette samarbeidet brøt sammen på grunn av unionsoppløsningen i 1905. Den førte til en nordisk vinter, både for skandinavismen og for det skandinaviske samarbeidet. Først etter første verdenskrig ble samarbeidet igjen tatt opp på bred front. Siden har man vært lite opptatt av å rippe opp i historien om den sene skandinavismen, det tette samarbeidet rundt 1900 og den nordiske vinter etter 1905.