Boken forteller om Blå Kors’ indre liv, gjennom møter med mennesker og institusjoner som har formet organisasjonen identitet gjennom 100 år. Den er et vitnesbyrd fra en av de mest sentrale aktørene innenfor norsk rusomsorg i det 20. århundre. Boken utfordrer og reflekterer over Blå Kors’ eksistensvilkår i skjæringsfeltet mellom en kristen nestekjærlighetstanke, basert på frivillig arbeid, og en moderne, profesjonell og vitenskapelig fundert rusomsorg.