I denne boken har Dag Michalsen samlet tolv bokessays som alle stiller spørsmålet: Hva kan rettshistorisk forskning bidra med i møter mellom rettsvitenskap på den ene siden og historie- og samfunnsvitenskap på den annen? Han drøfter særlig de metodiske utfordringer som reiser seg når juridisk forskning ikke tar inn over seg den aktuelle rettens historiske forankring eller når historie- og samfunnsvitenskapen ikke i tilstrekkelig grad forstår rettens egendynamikk i samfunnsutviklingen. Bokens tittel – Rettshistorisk – kritikk har dette doble siktemål. I de to siste essayene slår Michalsen et slag for det han kaller rettsvitenskapelig kulturlesning. Han stiller spørsmål om dette kan være en fruktbar måte å forstå rettens virkinger på samfunnets kulturpraksiser. Særlig er han opptatt av å forstå hvordan forskningen bør se på rett som visuell kommunikasjon i samfunnet, i en samtid stadig mer preget av gjennomtrengende visualitet og komplekse billedverdener.