Alf Prøysen sa han hadde lært det viktigste om visekunsten av taterne – de som i hans barndom kom vandrende langs veiene. Det er flere enn ham som har mottatt lærdom fra det reisende folket. Denne boken gir en fullstendig historie om taterne i vår kultur. Det innebærer alt det positive taterne har bidratt med. Men historien er sammensatt og den har store, mørke flekker. Taterne har insistert på sin egenart og valgt å leve annerledes. Det har straffet seg og påført dem lidelser. Men de reisende er i ferd med å vinne ny stolthet og aktelse, og denne boken er et bidrag i den prosessen.